(2 av 3) Mye å gjøre? Det er ikke så rart, men du bør ikke si nei.

De fleste tenker at jeg må bli flinkere til å si NEI, men det er en lite hensiktsmessig vei å gå.

Det å ha fokus på å bli flinkere til å si nei vil sannsynligvis tappe deg for energi, det handler ikke bare om de tre bokstavene, men om følgene og følelsene rundt det å si nei, det vil ikke gjøre deg godt. Genetisk er vi flokkdyr og det å si nei bidrar heller ikke til å være en del av flokken.

Samtidig sier du JA til alt for mye, de fleste gjør i hvert fall det, og det fører mange inn i uføre med for mye å gjøre, dårlig samvittighet og mistrivsel.

Løsningen på dette dilemma
Løsningen på dette dilemma ligger i bevisstgjøring rundt: Hvem er det du sier JA og NEI til?

Det er heldigvis ikke den som spør deg, da hadde løsningen vært langt mer komplisert. Det er til deg selv du sier JA eller NEI, når noen spør deg om noe. Tenk litt på den!

Det betyr også at det ikke er rollen din du svarer for, men deg selv. Og her ligger hele din utfordring.

Når du sier ja eller nei til en oppgave svarer du på vegne av deg selv og ikke rollen spørsmålet ble stilt til. Det skal du for så vidt fortsette med, men du må være bevisst dette. Du må ha det under kontroll.

Og du må passe på at et ja eller nei fra deg er noe rollen din vil nikke anerkjennende til!

Person vs. rolle
De fleste agerer ut fra eget behov, og ikke rollen de er i, hvilket kan være veldig ødeleggende.

😳 Når jeg er sammen med Erik, som er min venn har jeg rollen venn. En rolle alle har noen forventninger til. Om jeg er selvopptatt (håper ikke det er tilfelle, men som eksempel 😊) responderer jeg dårlig på det Erik forteller meg, men godt på det han spør meg om. Samtidig er jeg fornøyd når jeg har sagt alt jeg vil og kan avslutte, for eksempel en telefonsamtale.

Over tid tror jeg ikke Erik er særlig fornøyd med meg i rollen venn. Eller hva tror du?

😳 Atle er opptatt av å være godt likt og en måte å tilfredsstille det på er å si ja når noen spør meg om noe. Da jeg var direktør i IBM var det mange av mine medarbeidere som fikk ja på sine synspunkter og jeg skapte mye uklarhet, utydelighet og uenighet blant mine ansatte om hva jeg stod for. Jeg tilfredsstilte Atle og ikke direktørrollen.

For øvrig var det alle episodene i den rollen som fikk meg til å kartlegge «hvem er du Atle» og som igjen, de siste 20 årene, har fått meg til å studere og lage alle produktene rundt «Din personlighet».

😳 Om du er prosjektleder og litt detaljfokusert eller kanskje litt perfeksjonist. Vil du sannsynligvis, når du deler noen innspill med prosjektmedlemmene, gi de følelsen av at du ikke involverer de. De vil føle at dette er ferdig behandlet og det er for sent å komme med innspill.

Alle dine personlige egenskaper, dine behov, er en fantastisk ressurs, men du må bruke de til å tilfredsstille rollen du er i og ikke bare deg selv.

Jeg har ingen forventninger til personer
Jeg har ingen forventninger til deg som person, du er den du er, men jeg har alltid en forventning til rollen du er i.

Det betyr at en person med stort kontrollbehov forventer jeg, for eksempel i en lederrolle å delegere oppgaver til meg og gi meg ansvar.

For at det skal skje må lederen ha et bevisst forhold til sitt kontrollbehov, men de fleste har dessverre ikke det. Lederen agerer på eget behov og ikke rollens forventninger og kommer til å henge over skulderen mine og kontrollere …

Dette er noe av det vi jobber med i mentorprogrammet. Ikke ditt kontrollbehov 😊, men bygge god forståelse for din personlighets ressurser og hvordan de bør utnyttes i de rollene du har på jobb og privat. Setter du deg på en uforpliktende vente-/interesse liste får du 10% rabatt om du senere melder deg på programmet.

Jeg har laget et enkelt verktøy du kan bruke for å se hvordan du bruker arbeidstiden din. Tilfredsstiller du deg selv, eller rollen din? Og hvilken konsekvens kan det ha. Last ned pdf: Hva går dagen til?

Heldigvis skal du prioritere deg selv, for gjør du ikke det vil du før eller senere møte veggen.

Men, det er et viktig MEN her. At du kan prioritere deg selv er avhengig av hvordan du passer inn i rollen din og hvor godt du kjenner dine egne personlighetstrekk og dine drivkrefter. Er du bevisst ditt kontrollbehov har du ikke noe problem med å legge det til sides når du i lederrollen skal delegere og gi ansvar. Samtidig er det en ressurs når du trenger å ha oversikt.

Det er rollen din som gjør deg verdifull i flokken, ikke du. Du er verktøyet til å levere kvalitet i rollen, og du er alltid i en rolle.

For alt for mange er det ingen bevisstgjøring rundt rolle vs person, og alt blir bare en saus, en utydelig grå masse!

Når noe kritiserer rollen din tar du det personlig, du føler deg kritisert. Vel, de som kritiserer mener å adressere rollen din, det er jo den de har forventninger til.

De fleste vil med bevisstgjøring av egne personlighetstrekk kunne gjøre små justeringer og få en enda bedre match i rollen sin, mens andre må finne en ny rolle i arbeidslivet som passer personligheten bedre. Uansett er dette en god business case både for deg og din arbeidsgiver.

Om du vil, her er noe å reflektere over:
✅ Hvilke roller er du god i og hvilke kan/bør du bli bedre i?
✅ Hvorfor er du god i noen roller, hvorfor bør du bli bedre i noen roller?

Kommenter gjerne 😊